tirsdag 26. januar 2010
Tre dager i en, fordi det er effektivt. Tjohei.
På tirsdag gikk vi i gang med filmingen, noe jeg har skrevet om i forrige innlegg, men litt overlapping går vel bra. Vi startet kvelden på SeaSide, der jeg ble informert om at kontrakten for øving på bandrommene forbød gjester. Heldigvis slapp jeg med en advarsel, og vi fikk til og med trommisen i bandet, Aron, til å hoppe inn i et par scener. Deretter gikk resten av gruppa videre for å filme på location hos Advokatfirmaet Mageli. Etter det jeg har hørt og sett gikk dette veldig bra, og skuespillerprestasjonene var imponerende.
Mer filming ble det også på torsdag. Da befant vi oss oppe i kirketårnet i Vangskirka. Jeg kan ikke komme unna å si at jeg er glad vinduene ikke var gjennomsiktige. Det var et utrolig stilig sted å filme, og helt slik jeg hadde forestilt meg at det ville passe til handlingen vår. Det eneste problemet fra min side var min ekstreme høydeskrekk, men jeg håper ikke det gir seg noe utslag på "kvaliteten" på skuespillet mitt.
Jeg må si jeg igjen ble imponert over skuespillertalentene på gruppa vår. Spesielt synes jeg Nora gjorde en imponerende jobb. Hun satt i over en time inntil en vegg dekket av is, surret inn i gaffateip, men klarte allikevel å virke så overbevisende at jeg ble genuint nervøs for hva som foregikk.
Utover dette har Sigrid gjort en utrolig innsats på redigeringsfronten, og filmen ser for øyeblikket kjempebra ut. Nå er oppgaven å legge til lyd og musikk, før vi faktisk kan si oss ferdige med dette prosjektet.
Me bloggast!
lørdag 16. januar 2010
Realistisk, om ikke annet
Da ble det blogging igjen. Bedre sent enn aldri er jo en filosofi jeg til tider sverger til, men innimellom er det rett og slett ikke lett å sette seg ned og skrive et innlegg uten å risikere å bli for personlig. IHVERTFALL.
To nye arbeidstimer har passert uten nevnesverdige aktualiteter. Vi har endelig blitt enige om de siste formelle detaljene rundt innspillingsteder og lignende, og har begynt å bygge litt ut på manuset. Vi har for øyeblikket planlagt å filme på SeaSide ungdomshus på tirsdag. Etter det skal gruppa minus meg selv forflytte seg til Advokatfirmaet Mageli for å filme andre scener.
Vi er også blitt ferdige med storyboardene, som jo kan sees på som noen ganske interessante utfoldelser innen alternativ kunst. Men det skal vel gå seg til.
Me out.
lørdag 9. januar 2010
Logg, episode to
onsdag 6. januar 2010
Logg fra filmprosjekt, del en
Nå har det seg altså sånn at vi har et filmprosjekt på skolen for tida. En del av oppgaven er å loggføre de arbeidsøktene vi har, og dette klarte selvfølgelig jeg å glemme helt til akkurat nå. Jaja.
Vel, vår første ordentlige arbeidsøkt etter jul var første skoledag, altså tirsdag. Vi fant oss et koselig lite grupperom og begynte å jobbe.
Grovtrekkene i plottet hadde vi lagt fram før jul. Vi skal lage en krimhistorie, med Nora i rollen som offer, undertegnede som morder, og såvidt jeg forsto det litt mer frem og tilbake angående rollene som etterforskere/andre roller. Vi diskuterte oss fram til et ganske godt utkast til manus, som Sigrid tok på seg å renskrive og utfylle.
Jeg synes gruppa jobber godt sammen, vi klarer greit å bli enige om konflikter som oppstår underveis. Vi har en fin blanding av stille og medgjørlige og høylytte og påståelige folk, men jeg synes det virker som alle får fram sitt syn allikevel. Forhåpentligvis, og sannsynligvis, blir vi ferdige med manus i timen i morra/i dag, og kan snart gå igang med filming.
tirsdag 13. oktober 2009
Aktor i saka er likevel sikker på at dei to vil bli dømd også denne gangen.
Ein av grunnane til det er at forklaringane deira er sprikande og at mange detaljar ikkje stemmer overens med bevis.
Blant anna hevda Moland til å begynne med at han ikkje hadde hatt med seg noen våpen inn i landet. Seinere endra han forklaringa til at han hadde hatt med seg eit haglegevær for sjølvforsvar mot bandittar og ville dyr. Etterhvert har saka dreid seg inn på om våpenet blei brukt i Kongo, eller om dei kun har oppbevart geværet.
Moland har vidare vore uklar på kor mange skudd han avfyrte, og på om han faktisk brukte våpenet i det heile tatt.
Det er med andre ord duka for ei rettssak like innfløkt og uoversiktleg som den opprinnelege.